Ulike risikofaktorer som rusmiddelbruk, ensomhet, kriminalitet, mobbing, lærevansker og svak familietilknytning kan alle øke sjansene for spillegalskap. Hvis man lider av ADHD, eller er rammet av Parkinsons, kan medisinering mot disse diagnosene i seg selv utløse spilleavhengighet.
Forskning tyder på at spilleavhengige er mer belastet med alkoholproblemer, depresjon og stresslidelser enn øvrige grupper i befolkningen.Det viser seg også å være en overrepresentasjon av personlighetsforstyrrelser, impulskontrollforstyrrelser og oppmerksomhetsforstyrrelser (ADD) blant spilleavhengige (Jonsson et al., 2003).
Parkinson’s og rastløse bein
Folk flest kjenner til begrepet Parkinson’s. Folk med denne lidelsen opplever ukontrollerte rykninger, vridninger og bevegelser i kroppens muskulatur. Et mindre kjent, men beslektet syndrom er rastløse bein. Denne nevrologiske tilstanden gir pasienten en uimotståelig lyst til å bevege kroppsdeler, særlig beina, grunnet vonde sensoriske signaler fra dette området på kroppen.
På fagspråket er rastløse bein kjent som Willis-Ekbomdisease (WED) eller Wittmaack-Ekbom syndrom. Pasientene selv beskriver lidelsen som kløe som ikke kan kløes vekk, eller et forferdelig, kriblende maurangrep inne i leggen eller låret. I beste fall mister man livskvalitet og konsentrasjonsevne av dette. I verste fall er det svært smertefullt i tillegg. Symptomene kommer gjerne når man legger seg til å sove om kvelden og natta.
Den vanligste årsaken til syndromet rastløse bein er genetiske faktorer i familien og jernmangel. Andre årsaker inkludererbl.a mangel på magnesium ellerfolatsyre, søvnapnea, reumatisme, nevropati, skjoldbruskkjertelsykdom, diabetes, Parkinson’s syndrom og visse autoimmune tilstander som Sjøgren’s.Svangerskap kan forverre tilstanden.
Blirsexfiksert og spillegal av medisiner
Legene behandler gjerne både Parkinson’s og rastløse bein meddopamin-agonister og levodopa, som pramipexole og andre. Enkelte hormonbehandlinger innebærer også bruk av disse medisinene.
I utlandet har man studert millioner av tilfeller med å bruke dopamin-triggere som medisin. Resultatet var oppsiktsvekkende. Medisinen hjelper mot disse sykdommene som nevnt over, men i ett av sju tilfeller får pasientene en kraftig, psykisk reaksjon i tillegg som bi-effekt.
Dopaminet i medisinene gir samme stimuli i hjernen som når en frisk person opplever et rush i hjernen av kroppens egen produksjon og utskillelse av nytelses-serumet. Folk kan bli både psykisk og fysisk avhengig av dopamin-rus. Bi-effektene av disse medisinene, inklusive dopamin-utløsende sentral-stimuli som anti-depressiva, kan være ekstremt store for enkelte pasientgrupper.
Når vi opplever at hjernen skiller ut dopamin mister vi impulskontrollen vår og tenker ikke lengre på langsiktige konsekvenser av å tilfredsstille våre lyster. Helt vanlige folk med ellers god kontroll på livene sine kan plutselig bli helt ville etter sex, storforbrukere av porno, gå på shopperen helt ukontrollerbart, begynne å ete til de må kaste opp, ta stor risiko generelt, bli alkoholikere eller med stor innsatsvilje satse alt de eier og har på elleville pengespill.
Fordi helt vanlig medisinbruk kan føre til dette, har store legemiddelfabrikanter blitt saksøkt for store erstatningsbeløp. I Australia krevde hundrevis av pasienter mange millioner fra medisinprodusenter i 2010, fordi de mente det var en direkte sammenheng mellom reseptene de fulgte fra legene sine, og sine helt nye avhengigheter til blant annet pengespill og porno.
Når fornuften fordufter
Definisjonen på å være vellykket, er gjerne at man er en person som opptrer fornuftig og tar kloke livsvalg. Vi velger å gjøre det som er best totalt sett for oss til slutt. I teorien vil et menneske som vurderer alt iskaldt og uten følelser f.eks oppnå best mulig materiell lykke og velstand for seg og sine.
I praksis er vi mennesker ikke følelsesløse roboter som kan kalkulere alle konsekvenser av det vi gjør. Noen ganger kjører vi på og overdriver nytelsene våre på grensen til – eller endog over grensen – for hva som er sundt for oss to hakk lengre fremme på veien. Å feile slik er helt naturlig, men ønskelig i minst mulig skadelig grad, selvsagt.
Det kan være vanskelig nok å motstå fantastiske fristelser når man er frisk og tilregnelig. Hvis man i tillegg er svært syk og går på sterke medisiner motpsykiatriske og somatiske diagnoser, kan det være helt umulig å utøve impulskontroll.