Rus og spill – samme deal?


Forskning viser at alkoholikere og spilleavhengige har mange fellestrekk. Er det kanskje mer tilfeldig HVA vi blir avhengige av, så lenge anlegget for avhengighet ligger latent i hjernen vår..?

Hjernen vår er ingen luring, men snarere lett å lure. Begynner man å drikke eller innta andre rusmidler, forledes hjernen til å tro disse stoffene er nødvendige for å overleve. Hele hjernestrukturen endrer seg.
Belønningssystemer i hjernen trigges helt naturlig av at vi har gjort noe bra. Vi får en velfortjent «high» forårsaket av kroppens eget dop.
Men når en alkoholiker drikker eller en spilleavhengig satser penger igjen, så lures hjernen til å tro vi også nå har gjort noe bra. Spilling eller drikking øker bl.a signalstoffet dopamin i hjernen og kan gi overveldende velbehag og stor tilfredsstillelse.
Etter hvert forsterker hjernen nerveforbindelsene sine til bedre å takle velværebølgene fra mer alkohol eller ny spilling. Da kreves det større dose for å få samme opplevelse som tidligere. Og kutter vi ut, kommer abstinensene. Hjernen og kroppens måte å minne oss på at vi nå er dimensjonerte for hardkjør og ikke avhold.

Hva styrer oss

Forskere ved Oslo Universitetssykehus gjennomførte for noen år tilbake en studie av avhengighet sammen med kollegaer ved Yale Universitetet i USA. Som de første i verden påpekte de ikke bare kliniske, men også biologiske likheter mellom alkoholisme og ludomani gjennom en ny metode med avbildningsteknikken PET (positronemisjonstomografi) av serotonin 1B-reseptorer i hjernen. Likhetene er slående.
Forskningsprosjektet ville sammenligne to typer avhengighet med tydelige forskjeller; en med substans som utløsende faktor (alkohol) og den andre uten (spillavhengighet). Den ene avhengigheten krever fysisk inntak (drikke) og den andre kun forestillingsevne og forventninger (gambling).
Forskerne studerte serotonin 1B-reseptorer i hjernen hos forsøkspersonene. Signalstoffet serotonin er viktig for bl.a hvilket humør vi har; lykkefølelse eller depresjoner? Samt handlinger. Som evnen til å utøve impulskontroll i stor eller liten grad. Antallet 1B-reseptorer man har i hjernen avgjør nivået av serotonin.
Ved å sammenligne forsøkspersoner som faktisk led kraftig av alkoholisme eller spillavhengighet med kontrollpersoner uten disse tilbøyelighetene, fant forskerne klare forskjeller i serotoninreseptorer hos de som drakk og de som var avholdne. Alkoholikerne hadde utviklet flere reseptorer enn kontrollgruppen over tid med drikking. Hos gamblerne var det ikke slik.

Biologi – eller oppvekstmiljø?

I forsøket med gamblerne fant forskerne at jo flere serotoninreseptorer deltagerne hadde, jo mer spilleavhengige var de. De i kontrollgruppen født med lavere antall reseptorer var ikke tilbøyelige til å bli avhengige av spill.
Kanskje det meste av tilbøyeligheten til å bli avhengig er predisponert biologisk fra fødselen av, mens oppvekstmiljøet vårt avgjør HVA vi blir avhengige av? spør forskerne seg i rapporten.
            Det antas at belønningssystemet er viktig for rusopplevelse og graden av avhengighet. Det sentrale signalstoffet i belønningssystemet er dopamin.
Snodig nok ser det ut til at jo flere serotonin 1B-reseptorer vi har, jo mindre serotonin skilles ut i hjernen vår. I neste omgang kan dette øke mengden dopamin i belønningssystemet.

Hvordan behandle?

I dag er spilleavhengighet klassifisert som en impulskontrollforstyrrelse i diagnosemanualen DSM-IV (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders). I fremtiden kan spilleavhengighet bli klassifisert som en avhengighet, på lik linje med narkotika- og alkoholavhengighet.
Tradisjonelt valg av behandlingstilbud til en pasient baseres på vedkommendes symptomer. Ser man derimot etter årsaksmekanismer, kan det godt være at vi i fremtiden konkluderer med at et serotoninsystem i ubalanse kan forårsake en rekke forskjellige diagnoser.
Mange spilleavhengige er samtidig rusavhengige. Og begge disse to gruppene har oftere humørsvingninger, som depresjon. Forskerne finner det derfor interessant at disse gruppene har dokumenterte funn i serotonin 1B-reseptorene.

Referanse:

Potenza, Walderhaugm.fl.: Serotonin 1B receptor imaging in pathological gambling, The World Journal of Biological Psychiatry , 22 Sep 2011, doi: 10.3109/15622975.2011.598559.

Lenke:

Forskningsrådets program Rusmiddelforskning (RUSMIDDEL)

Privacy Policy