Pengespill har i mange år vært en favoritt blant nordmenn og helt siden Norsk Tipping ble grunnlagt på 1940-tallet har vi spilt mer og mer hvert år. Det hele startet med den enkle tippekupongen, men spesielt etter at internett ble allemannseie har tilbudet vokst enormt og vi kan i dag sette penger på alt mellom himmel og jord. Den norske staten har i alle år hevdet at vi trenger et statlig organ som styrer alle former for lotteri, da man må ha kontroll på markedet og sørge for at personer ikke spiller for mye.
Tanken er god, men…
Å kunne beskytte innbyggerne er grunnideen bak det norske spillmonopolet, i tillegg til at man skaper betydelige inntekter til veldedige formål og breddeidrett i Norge. Det norske monopolet har fungert bra i mange år, men det er ikke uten sine feil og de lærde strides om hvor effektivt monopolet er i dagens moderne samfunn. Siden midten av 1990-tallet har diskusjonen om spillegalskap blant norske spillere virkelig blitt satt på dagsorden og i 2006 toppet det seg med forbudet mot såkalte slemme spilleautomater. Mer enn 6,000 automater ble fjernet fra norske butikker, kiosker og sykehus med umiddelbar virkning og for en kort periode så det ut som at forbudet hadde en viss effekt.
Problemstillingen rundt spillegalskap ble dog ikke borte ettersom iGamingbransjen i samme periode virkelig begynte å få fart i seilene. Nå trengte ikke spillerne å oppsøke automater på lokale butikker, for automatene kom rett hjem i de tusen hjem via norske nettcasinoer. De gamle automatene, som Super Joker og Old Timer, var borte fra butikkene, men på internett levde de i beste velgående.
Tilbud og etterspørsel
En rekke norske og utenlandske selskap ville i løpet av få år bygge opp en enorm spillindustri som omsetter for milliarder av kroner og det helt uten at de måtte forholde seg til norske lover. Ei heller måtte de betale skatt, eller dele sitt utbytte med norsk breddeidrett. Staten Norge la all skyld på de utenlandske selskapene, samtidig som de ga Norsk Tipping utvidet fullmakt til å selv starte med spilleautomater på nett. For alle utenforstående er det vanskelig å skjønne hvordan Norges folkevalgte kan evne å kaste så mye stein i eget glasshus. Nasjoner som Danmark, Italia, Frankrike, Sverige, Spania og Portugal har alle i løpet av få år inngått samarbeid med iGamingbransjen og utstedt lisenser som ser dem ta kontroll over markedet, samtidig som de har skaffet seg betydelige inntekter.
Norge kan ikke lenger sitte på gjerdet og hevde at nettcasino og selskapene bak er problemet. Bransjen selv har i en årrekke forsøkt å åpne øynene på Norges folkevalgte uten hell. Bransjen la nylig fram en ny uavhengig rapport som viser at norske spillere i dag omsetter for nesten fire milliarder kroner på nett i hvert år. Det er en milliard mer enn hva Lotteritilsynet og Norsk Tipping mener er riktig, men da må man stille spørsmål ved hvorfor bransjen skulle operere med unaturlig høye tall? Vi snakker tross alt om en bransje som tjener milliarder av kroner på norske spiller og som i flere år nærmest har stått med luen i hånden, mens de ber på sine knær om å få lov til å betale skatt til staten Norge.
Mens staten legger all skyld på nettcasinoene, er sannheten at bransjen selv ønsker regulering slik at man sammen kan løse problemer som spillegalskap og sikre at de som trenger hjelp, får det. Hvordan er det mulig at våre folkevalgte takker nei til en slik løsning? I et nøtteskall snakker vi om flere regler og økte skatteinntekter. Greit nok at Norge er et annerledesland, men hvordan er det mulig å takke nei til et samarbeid som vil sikre oss økte inntekter og mer kontroll?